Historisk Utmarksgård

Et viktigt mål er nådd, når nå Vegvesenet har fått opp skiltet som viser veien til Kåven Utmarksgård.

– Det har vært vanvittig mye arbeid, det har vært slitsomt å være alene om å ønske å bygge opp noe helt nytt og helt tradisjonelt samtidig, men nå er jeg her. Jeg håper bare flere følger etter – jeg vil ha flere utmarksgårder i Troms og Finnmark. Minst 15-20, sier eier og driver Toril Bakken Kåven fra Alta. I flotte lokaler, og med en nærmest magisk stemning på gårdstunet, sperrer besøkende øynene opp når de kommer.

Hva er en utmarksgård?

- En utmarksgård definerer jeg som en gård med lite jord, men som henter sitt utkomme fra den enorme utmarka vi har i Norge. At jeg får det til, beviser at det er mulig for mange – men det krever pågangsmot, som alle bedriftsetableringer, og det krever tilrettelegging av myndighetene, sier Toril Bakken Kåven.

- Det har vært drevet utmarksnæring i landet i uminnelige tider. Gjerne i kombinasjon med vanlig gårdsdrift med dyr på fjøsen, men også med kun dette: fiske, sanking og jakt som ga nok utkomme til å fø hele familien. Fra noen deler av landet kjenner vi til fjellgårder, som ofte drev samme type kombinasjon, med noen sauer og en ku i tillegg. En utmarksgård er egentlig helt «etter boka» for gårder i nord og i fjellområder: på store områder er det ikke ideelt med vanlig gårdsdrift, og da er utmarksgård helt perfekt. Og spesielt her i samiske områder er det ideelt å drive utmarksgård, fortsetter Kåven. Det er like mye en levevei, som et levebrød.

Toril Bakken Kåven overtok utmarksnæringa etter foreldrene på slutten av 1990-tallet, og har siden da blitt en kjent skikkelse innenfor matproduksjon i nord. Gjennom firmaet Nordlysmat sanker og produserer de geleer, urteoljer, drikker, gløgg og syltetøy av ville urter og bær. Etter intens byggeprosess med nye lokaler, begynner nå en helt ny gård å ta form: Kåven Utmarksgård.

Hvorfor er dette så viktig?

Det ligger ganske grunnfestet i Norge og på Nordkalotten å bruke naturen og utmarka som del av levemåten vår. Men, mye endrer seg for tiden, og derfor er dette viktig, av flere grunner:

- Det legges ned gårder over hele landet, både fordi man forlanger helt annen lønnsomhet og struktur enn det var før. Samtidig er det mange som ønsker å fortsette, men da kanskje i mindre skala, og med en helhetlig tanke rundt gården.

- Vår utmarksgård gir håp for mange: det ER mulig å leve av utmarka, om man vil. Det står bær og råtner på rot for minst 50-60 millioner bare i Troms og Finnmark, klart mange kan leve av det. Likeså med urter og innlandsfisk – her er kjempemuligheter, for den som vil.

- Spesielt i våre samiske områder, er det fortsatt mange som ønsker å høste i utmarka, det er en svært viktig del av vår kultur. Da er dette en fin levevei. Og, man kan starte i det små. Husk at min Utmarksgård er resultatet av intenst arbeid i snart 20 års arbeid.

- Det er lønnsomt! Selv om jeg ikke har kjempehøy inntekt av dette, så har vi faktisk, i årene med hektisk byggeaktivitet 1,2 millioner i omsetning på bær, urter og fisk som er sanket på Finnmarksvidda. Nøkkelen ligger i foredlingen: vi gir ikke fra oss fortjenesten ved å selge råvarer – vi foredler selv! Det er mye arbeid, men det er så bærekraftig og meningsfylt! Alt er fornybart; vi kan høste år etter år, som ved et under kommer alt tilbake neste år! Jeg kjenner jeg blir så takknemlig, smiler Kåven.

Vil ha flere med!

- Nei, jeg er ikke redd for konkurrenter! Jeg vil ha flere med, og jeg tror vi blir sterkere om vi er flere. Da blir det mer «vanlig» å kjøpe lokal mat fra utmarka. Se på hva som har skjedd i Rørosområdet: et kjempeoppkomme av lokale matbedrifter. Der er det nå naturlig å kjøpe lokal mat – fordi den finnes!

- Om det kom 15-20 utmarksgårder i Troms og Finnmark, ville det vært fantastisk! Da finner man utmarksprodukter mange plasser, og folk blir vant til å kjøpe det gjennom året.

- Nå jobber vi for å få den lille gårdsbutikken og kafeen ordentlig i gang. Det er veldig utfordrende å ha gjester på gården, samtidig som vi sanker og har produksjon, så da må gjerne gjestene vente litt på oss. Men, her er så koselig å være, at alle har hittil bare syntes at ventetiden er fin.

Få utmarksgård som egen kategori

I den grad man er opptatt av å ta landet i bruk, så tror jeg at mitt neste steg må være å få landbruksministeren hit på visitt, for å se på gården. Utmarksgård bør bli en egen kategori gårder i deres system, så de kan være med å tilrettelegge for en flott, og bærekraftig bruk av utmarka. På den måten kan vi skape flere arbeidsplasser, og gi håp for bygdene og utkantstrøk: der er nok av arbeidsplasser, om du bare ser ned på alt som vokser og gror vilt! Ja, dette tror jeg er en god idé, jeg må jammen ta kontakt med den som er landbruksministeren etter valget, funderer Toril Bakken Kåven.

Fremtidig forfatter

- For egen del har jeg brukt masse ressurser på å komme hit jeg er i dag, og har allerede opplevd og gjort mye i livet. Egentlig skulle jeg ønske jeg hadde nye krefter som vil overta og drive. Heldigvis har jeg kjempegode kolleger med, som kan overta mye. Sjøl har jeg mange drømmer og planer for fremtiden, jeg vil blant annet jobbe med rådgivning og motivere andre til bedriftsetableringer, og har en forfatter i magen! Både bøker om ville urter, men også andre tema. Jeg har skrevet en del dikt oppigjennom tidene, men tror ikke jeg skal gjengi dem her, ler Kåven. Men klart, dette er jo livsverket, og jeg blir nok her fremover.